Tenk deg at du rydder opp etter frokosten og står med en tom makrell i tomat-boks i den ene hånda og et tomt syltetøyglass i den andre. Det kan være fristende å kaste disse rett i restavfallet, for da slipper du å skylle og tørke. For mange mange av oss faller for denne fristelsen. Da blir den ene makrell i tomat-boksen fort til millioner og tonn. Hvert år kaster vi rundt 40.000 tonn glass- og metallemballasje i restavfallet. Det er like mye som 130 millioner syltetøyglass og 300 millioner hermetikkbokser. Når alle disse glassene og boksene havner der de ikke skal være, hvert eneste år, forsvinner verdifulle materialer fra kretsløpet for alltid. Å kildesortere glass- og metallemballasje krever lite av deg, bare noen sekunder med innsats, men det utgjør en stor forskjell for miljøet.
Bruk og skap!
Det er ikke bare på Onsøy at glass- og metallemballasjen kan få nytt liv, det kan også skje hjemme hos deg. Gamle hermetikkbokser og syltetøyglass kan bli til både blomstervaser og telysholdere, hvis du gjør noen små grep. Sjekk ut Pinterest-tavlen vi har laget Sjekk ut Pinterest-tavlen vi har laget her, med DIY-prosjekter for hermetikkbokser og syltetøyglass, for mer inspirasjon. Hvorfor kjøpe nytt når du kan lage selv, av det du allerede har?
Tre ting du mekker selv:
- Lag drikkebegre av gamle syltetøyglass ved å borre hull i lokket til sugerør (sugerør-varianter som kan brukes om igjen, selvfølgelig).
- Hermetikkbokser kan males og brukes som blomsterpotter, som kan stå alene eller sammen i grupper. Borr et hull i bunnen av hermetikkboksen/blomsterpotta for at overskuddsvann skal kunne renne ut.
- Hermetikkbokser kan bli til smarte beholdere av alle slag, for eksempel til å ha bestikk eller penner i.
Spar naturressurser og energi
Boksen med makrell i tomat er laget av aluminium. Å utvinne aluminium er en krevende prosess som gir store klimagassutslipp, men når vi gjenvinner aluminium blir den smeltet og støpt på nytt. Makrell i tomat-boksene dine kan bli til stekepanner eller sykler, eller nye bokser med makrell i tomat. Da bruker vi bare fem prosent av energien som trengs når aluminium lages for første gang. Gjenvinning av glass sparer 41 prosent av energien som må til for å produsere nytt glass. Tenk deg hvor mange makrell i tomat-bokser vi bruker i Norge i løpet av ett år, og slenger hermetikkbokser og vinflasker på toppen av den haugen, da blir det tydelig at gjenvinning kan spare enorme mengder energi. I tillegg unngår vi unødvendige inngrep i naturen.
Hvorfor er glass og metall så verdifullt?
Det er flere grunner til at glass og metall er så verdifullt. En årsak er at disse materialene kan smeltes om i det uendelige, uten at det går utover kvaliteten. Den første aluminiumen som ble utvunnet i 1886, da bilen hadde tre hjul og Norge var i union med Sverige, er fortsatt i bruk. Glass og metall er dessuten materialer som tar spesielt godt vare på det som er inni og oppi. Mat og drikke holder seg svært godt på, og siden emballasjen er helt tett er det garantert fritt for farlige stoffer som ellers kan smitte over fra emballasjen. Det er ikke uten grunn at babymat kommer på glass.
Hvordan gjenvinnes glass- og metallemballasjen?
Innsamlet glass- og metallemballasje blir sendt til Sirkel sitt anlegg på Onsøy utenfor Fredrikstad. Her skilles metallet fra glasset ved hjelp av store magneter, før aluminium og stål sorteres fra hverandre. Emballasje som er laget av stål, for eksempel hermetikkbokser, sendes til smelteverk for å bli ny metallemballasje. Aluminium og stål smeltes til store blokker som igjen blir til nye konstruksjoner eller produkter. Glasset blir optisk finsortert ved at et kamera leser hver enkelt glassbit. Deretter blir glasset sortert etter fargenyanse, på bestilling fra glassverkene, så de kan produsere ny glassemballasje i akkurat den fargen de ønsker. På Onsøy produseres også Glasopor. Det er skumglass av resirkulert glass, som er det mest miljøvennlige fyll- og isolasjonsmaterialet på markedet.
