– Dette skal være Haugalandets deponi, og vi ønsker å ta imot masser hovedsakelig fra næringslivet i vår region, sa Gro Staveland under åpningen.
Deponiet har hatt en kostnad på rundt 27 millioner. Bedrifter som leverer avfall til deponi betaler for dette, derfor vil det nye deponiet kunne gi økte inntekter, og etter hvert betale seg selv. HIM vil kunne ta imot avfall på det nye deponiet i minst 20 år.
Lokalt behov
-Vi får daglig henvendelser og prisforespørsler om deponiet, så det er et klart behov for dette i vår region, sier arbeidsleder på Toraneset miljøpark, Håvard Kallestadbakken. Et deponi tar imot avfall som ikke kan gjenvinnes, og lagrer det på en sikker måte.
-Vi tar imot avfall som forurensede masser fra for eksempel veibygging og utbyggingsprosjekter, asbest, og blåsesand fra industrien. Det er viktig at dette lagres på en måte som gjør at vi begrenser forurensing, forklarer Kallestadbakken.
Solkraftverk
Det tidligere deponiet har vært i drift på Toraneset miljøpark siden 1983. Dette skal i løpet av de neste månedene avsluttes og lukkes i tråd med krav fra Statsforvalteren. Området kan gi plass til regionens første bakkemonterte solkraftverk.
-Vi håper at det kommer på plass et solkraftverk på det tidligere avfallsdeponiet, sier Gro Staveland. Sommeren 2023 søkte solenergiselskapet Endra om konsesjon for et bakkemontert solkraftverk på Toraneset, og søknaden har vært ute på høring nå.
-Det hadde vært et svært nyttig formål for et område som vi ikke kan benytte til noe annet, og som vi har krav om å følge opp med miljøundersøkelser i 30 år etter nedlegging, sier Staveland.
Om det nye avfallsdeponiet
Det har blitt sprengt ut cirka 145 000 kubikkmeter under arbeidet med deponiet, og disse massene skal gjenbrukes. Deponiet har et areal på rundt 22 000 kvadratmeter, og vil kunne ta imot rundt 250 000 tonn avfall.
Et deponi lagrer forurenset avfall, og har derfor strenge krav til drift. HIM har tillatelse fra Statsforvalteren til å drive deponi. Deponiet er bygget i tråd med regelverket fra miljøvernmyndighetene, og det tas jevnlig prøver fra sigevann og grunnvann.
