Hopp til sideinnhold

Trygg lagring Nytt deponi på Toraneset

Det nye deponiet på Toraneset skal være klart våren 2022. Her vil HIM kunne ta imot avfall de neste 20 årene.

-Dette er det største prosjektet i HIM så langt, med et budsjett på rundt 27 millioner, sier Håvard Kallestadbakken. Han er arbeidsleder ved Toraneset Miljøpark, og har oppfølgingen av arbeidet med det nye deponiet. Bedrifter som leverer avfall til deponi betaler for dette, derfor vil det nye deponiet kunne gi økte inntekter. Hvis alt går etter planen, skal deponiet være klart til bruk rundt påsketider 2022.

Fra avfall til ressurs

Et deponi tar imot avfall som ikke kan gjenvinnes, og lagrer det på en sikker måte.

-Vi tar imot avfall som forurensede masser fra for eksempel veibygging og utbyggingsprosjekter, asbest, og blåsesand fra industrien. Det er viktig at dette lagres på en sikker måte, slik at vi begrenser forurensing, forklarer Håvard. Han har jobbet i HIM siden 1999, og forteller om store endringer i løpet av denne tiden.

– På det gamle deponiet, som vi nå snart avslutter, er det for eksempel lagret el-avfall og metall. Dette gikk til deponi for en del år tilbake, mens det nå er en ressurs. Vi selger avfallet videre til bedrifter som gjenvinner verdiene, og får betalt for det vi leverer. Derfor kan også kundene våre levere metall og el-avfall gratis i miljøparkene, forklarer arbeidslederen.

Gjenbruk

Det nye deponiet har et areal på ca. 22 000 kvadratmeter, og vil kunne ta imot rundt 200 000 tonn avfall. HIM ønsker å være en sikker mottaksplass for forurenset masse for regionen. Litt avhengig av hvor mye avfall som leveres inn, vil deponiet ha en levetid på rundt 20 år.

-Vi vet for eksempel at det skal graves ut på Flotmyr i Haugesund, og alt etter hvilken entreprenør som får oppdraget, og om de har avtale med HIM, så kan det komme inn mye forurenset masse fra prosjekter som dette. Det kan gjøre at deponiet fylles noe raskere, sier Håvard. Det er sprengt ut rundt 145 000 kubikkmeter under arbeidet med deponiet, og disse massene skal gjenbrukes.

– Vi bruker steinknuser, og får ulik størrelse på steinen som hentes ut, i tillegg til sand som skal legges over tetningsmembranen i bunn av deponiet. En del av massene blir lagret og skal brukes her på Toraneset senere, forteller Håvard. Stein som blir til overs etter dette, skal HIM selge til entreprenører.

-På den måte gir massene verdi, i stedet for at vi måtte betalt for å bli kvitt dem, forklarer han.

God planlegging

Store trailere skal kunne levere avfall inne på deponiet, og det krever veier å kjøre på. Etter hvert som deponiet fylles må veiene hele tiden legges om og tilpasses nye områder som tas i bruk.

-Vi må ligge i forkant, og planlegge hvordan deponiet skal fylles og vokse. Vi fordeler for eksempel alt avfallet lagvis ut over hele arealet, for så å komprimere det. Da vinner vi noen centimeter i høyden, og når noen centimeter ganges med et areal på ca. 22 000 kvadratmeter så gir det plass til ganske mye mer avfall, sier driftslederen. Til veibyggingen benyttes stabilt avfall som likevel skal deponeres.

-God planlegging gjør at vi kan bruke ting som murstein, glass og porselen til å bygge veier inne på deponiet. Vi må leve som vi lærer, og gjøre avfall om til ressurs, smiler Håvard.

Miljøundersøkelser

Et deponi lagrer forurenset avfall, og har derfor strenge krav til drift. HIM har tillatelse fra statsforvalteren til å drive deponi. Avfall som asbest og blåsesand er GPS-merket, slik at en vet nøyaktig hva som ligger hvor i deponiet. Under byggingen av nytt deponi legges det tetningsduk i bunnen og langs kantene av deponiet. Det er også bygd tetningsdammer rundt begge deponiene på Toraneset. Avrenning fra området føres i rør ut på 70 meters dyp i Ålfjorden, og det tas hyppige prøver av vannet som slippes ut. I tillegg gjennomføres det undersøkelse av havbunn, sjødyr og vannkvalitet i Ålfjorden, for å sikre at dette ikke blir negativt påvirket.

 

 

Steinknuser